En helt for jævlig dag!

Jeg ringte lungeavdelingen som jeg lå på da jeg ble operert, i går mårrest..og fikk snakket med lungelegen som skrev meg ut etter operasjon..og han ville at jeg skulle komme å ta en ny røntgen. Så jeg dro dit i 11 tiden i går, og det var desverre som jeg fryktet. Lungen min har revnet halvanna cm. Det vil si at den i verste tilfelle kan komme til å kollapse igjen/revne mer om jeg ikke får gjort noe med den. Det skjer visst sjelden, men det måtte jo selvfølgelig skje meg... Det ble en alt for lang dag på sykehuset i går. Jeg var allerede helt ufattelig sliten og utmattet før jeg tok taxi dit, så all ventetiden før jeg skulle ta røntgen, og også etterpå mens jeg ventet på et svar, tok fullstendig knekken på meg. Jeg var så sliten og utmattet at jeg seriøst hadde mest lyst til å gråte da jeg var der... Mens jeg satt og ventet på å få komme inn til røntgen så sto både radioen på, og i tilegg så var det faktisk ei dame som satt rett bak meg og leste høyt til han som satt ved siden av henne i fra et blad... -Hva er det for noe å gjøre på et venterom da!? Jeg ble enda mere sliten av musikken på radioen og alle stemmene rundt meg, og spesielt stemmen til hun dama som satt og leste høyt..og hadde mest av alt lyst til å snu meg rundt til henne og spørre om hun kunne være så snill å være stille... -Men sånt gjør man jo ikke da, så da måtte jeg bare sitte dær og høre på stemmen hennes som gnagde seg mere og mere inn i de såre ørene mine. Det er noe drit dette med at man blir så innmari var for lyder og også fysisk dårlig av dem, når man er så sliten og utmattet. Det blir en stor utfordring å sitte på et venterom i lag med masse mennesker da. -Men greit, det var jo bare en ting å gjøre..jeg kunne ikke akkurat gå og sette meg en annen plass..så jeg måtte bare komme meg igjennom det.

Omsider ble det imidlertid endelig min tur..og så var det å sitte å vente på at svaret skulle komme etterpå... Det tok vel kanskje halvanna time muligens, og jeg hadde mest av alt lyst til å legge meg i den eine sofaen mens jeg ventet..men sånt gjør man jo heller ikke når man er på et venterom i lag med masse andre mennesker..så da ble redningen en litt bedre stol som sto dær. Så kunne jeg i det minste sitte mer tilbakelent og behagelig i den. Underveis mens jeg satt dær så var det en mann som skulle inn som sa til de som kom og hentet han at; "jeg går ikke så fort jeg"..så kom det i fra ei av de gamle søte damene som satt rett overfor meg; "det gjør ikke jeg heller"..og da klarte jeg bare ikke å dy meg..så jeg sa like greit til dem at; "nei, det gjør ikke jeg heller"... -Og så lo vi litt av det! :) -Men jeg sa også til dem hvorfor etterpå..og jeg så at det gjorde dem trist at jeg som er så ung hadde det sånn som jeg har det. Det føltes alt anna enn godt at de ble det..men det ble nå til at jeg snakket litt med de gamle damene som satt dær da, og sånn gikk nå i hvertfall tiden litt fortere i det minste. -Men jeg rakk desverre å bli så sliten før jeg fikk svaret mitt at jeg knapt skjønte hva hun dama i resepsjonen sa at jeg skulle gjøre videre..og de måtte få en portier til å følge meg når jeg skulle videre... Vi gikk sakte, og da vi endelig kom fram dit hvor jeg skulle, så satt jeg først og ventet på videre beskjed inne i kantinen. Noe som også var et lite mareritt pga. alle lydene dær inne i fra diverse kjøleskap og apparater..men så fikk jeg heldigvis sitte inne på pauserommet deres etterhvert, og der var det i det minste både bedre stoler og sitte i, og stille. Vel nesten stille i hvertfall..det var ei klokke dær inne som tikket... Jeg fikk etterhvert veeeldig vondt i hodet mitt også i går, så selv den lyden av klokka var egentlig for mye for meg. -Og jeg rakk også å få så vondt i kroppen min at selv det å sitte i en behagelig stol faktisk gjorde vondt etterhvert...

Tilslutt kom jeg endelig inn til legen da, etter all denne ventingen, og dær fikk jeg altså høre det som jeg hadde vært så redd for; nemlig at lungen min hadde revna/begynt å kollapse litt igjen. Jeg hadde virkelig håpet at jeg tok feil..men nei; det var desverre sånn det var. Sliten og utmatta som jeg var, så gråt jeg mine bitre tårer i det legen fortalte meg dette, og sa at jeg også muligens må igjennom en ny operasjon. Vet ikke noe sikkert ennå, men skal tilbake dit på mandagen for å ta ny røntgen og evt. også CT av lungen min... Så vet jeg vel forhåpentligvis mer etter mandagen. Blir det operasjon så blir det narkose og en kikhulls operasjon denne gangen..og så må jeg visst i tilegg ha innlagt et dren i hvertfall i en natt... Det var innmari vondt å ha innlagt dren sist gang, så jeg gruer meg! Det er seriøst det vondeste jeg har opplevd så langt i livet mitt, så jeg håper virkelig at jeg slipper å gå igjennom det en gang til. Jeg ble foresten trillet ned til utgangen i en rullestol etter at jeg hadde vært inne hos legen, for da var det rett og slett ikke så mye mer igjen av meg. -Og da jeg kom hjem så var det bare å få i seg en næringsdrikke og en paracet, og så sovna jeg rundt klokka 18, og sov helt fram til klokka 02 i natt. Våkna såvidt i elleve tiden..men sovna igjen like fort. Er fortsatt helt for jæv... sliten og utmatta etter alt dette, så blir vel å prøve å sove mer igjen snart.

For trøtt til å finne ei overskrift...

Huff, jeg er sliten..sliten og trøtt! Sovna endelig omsider rundt klokka halv ni i går kveld..og fikk sove til klokka 04 i natt. Rakk å bli så utslitt og utmattet før jeg sovna at det å ta seg en tur på do, og å hente seg litt mat nærmest føltes som en umulig oppgave..men jeg fikk i hvertfall i meg en næringsdrikke før jeg sovna. Nå prøver jeg å få i meg litt middag, siden jeg ikke fikk spist det i går..men det går heller tregt. Tungt å tygge når man er så himla trøtt og sliten... Uansett..lurer på om jeg blir nødt til å ta meg en tur til legen igjen i dag ang. de smertene som jeg har på høyre side hvor jeg er blitt operert... Kjenner ingen steder at jeg klarer å dra dit nå..men lurer på om jeg faktisk burde få de til å lytte litt på lungen, så jeg vet at alt er i orden... Tenker at det umulig kan være et bra tegn at smertene er kommet så mye tilbake igjen. Vil ikke være paranoid når det gjelder denne lungen min..men man blir jo litt paranoid da, når formen er sånn som den er, og man vet at man tåler så innmari lite før ting blir verre... Håper virkelig at det bare er muskulært eller noe sånt..for en til sånn operasjon og innleggelse på sykehuset tror jeg rett og slett ikke at jeg makter akkurat nå. -Jeg er alt for sliten til det.

Ikke et veldig positivt innlegg, men jo..jeg kom meg jo faktisk ut på verandaen og fikk slikka litt sol i en liten time i går da i hvertfall, og det er nå i hvertfall noe positivt. :) Håper på å få sove mer snart..enten det blir ny legetime på meg, eller ikke... Ønsker dere som titter innom bloggen min ei god helg..og håper at den bringer med seg noe positivt til oss alle sammen!

Søvn..!? -Nei, det har vi IKKE sett!

Dette er 4. dagen hvor jeg legger meg, for så å våkne igjen bare kort tid etterpå. I dag fikk jeg riktignok sove i nesten to hele timer i stedet for i en liten time... -Men en kan seriøst bli sprø av mindre. Jeg har verdens beste kjæreste å ligge inntil..men neida, sovet det får man selvfølgelig ikke. Aaaaaargh altså!!! Vi hadde også lagt planer om å sole oss og kose oss i lag på verandaen i dag... Vel jeg har uansett kledd på meg shorts og topp nå..og så håper jeg at jeg på et eller annet mirakuløst vis skal klare i hvertfall noen få timer dær i lag med han, selv om jeg knapt har fått sovet igjen.

Det er bare så urettferdig at livet skal være sånn som dette..så forbaska innmari urettferdig. Før lungen min kollapsa, så hadde jeg endelig begynt å få den biten litt på plass igjen etter alle disse årene..jeg kunne endelig i en periode legge meg tidlig og faktisk også få sove en hel natt... Så jeg skjønner jo en ting hær da; nemlig det at kroppen min må være fryktelig, fryktelig stresset etter det som skjedde. For nå etterpå, så er alt bare fullstendig rot igjen når det kommer til døgnrytmen min. Best så jeg får sove, og er helt i koma..så får jeg nesten overhodet ikke sove.

Håper at dere som leser bloggen min har en bedre dag! For dette marerittet unner jeg virkelig INGEN! -Men det er greit..jeg skal prøve å finne fram fightern i meg, sette på litt fin musikk..og prøve å få nytt denne dagen (i hvertfall noen timer av den...) uansett. -Det hører foresten med til historien at jeg våknet med ubehagelige smerter/sug i magen min i dag. Det er alltid noe..smerter, kvalme, et eller annet som er der for å plage meg i hverdagen min, men jeg orker ikke å skrive for mye om det akkurat nå..selv ikke på min egen blogg. Jeg prøver virkelig å ikke fokusere for mye på alt sammen..alle symptomene, selv om de er dær hele tiden..og jeg desverre ikke får gjort noe med dem. -Men når jeg virkelig plages med søvnen min..det er noe av det verste for meg. For jeg er HELT avhengig av å få sovet nok for at jeg faktisk skal klare å fungere i hverdagen min. -Og med fungere så mener jeg altså å klare sånner hverdagslige ting som det å gå på do, hente seg mat osv... Sånner enkle små ting som alle friske mennesker tar fullstendig for gitt. -Men som faktisk kan være en stor nok kamp i seg selv for mennesker som får en sånn utmattelse som dette.

Starten på uka mi...

Jeg har så mye jeg vil skrive om hær inne..men så innmari lite krefter, energi og overskudd å ta av. Lørdagen var egentlig en skikkelig dritt dag for min del, men jeg bestemte meg for å snu det til noe positivt..så jeg og samboern min gikk oss en liten tur på lørdags natta. -Endelig har jeg klart å gå meg en tur igjen. :) Jeg har knapt vært ute å gått siden vi flyttet hit, så det er triumf! Tok meg et glass vin først, og så gikk vi. ;) Kjempe sliten etterpå, men også på en god måte, siden jeg visste at jeg hadde gjort noe bra for meg selv. :) -Men så kommer jo alltid dagene etterpå da. Jeg dusja sist på fredagen, og nå først har jeg klart å slepe meg selv i dusjen igjen... -Og jeg har for det meste bare lagt på sofaen eller i senga mi siden lørdagen. -Men jeg har slitt ekstremt med søvnen igjen de siste dagene. -Og nå er det altså plutselig sånn at jeg så vidt får sovet når jeg legger meg. En liten time kanskje..så våkner jeg igjen..og så får jeg ikke sove igjen før langt på dag.
Det er virkelig et mareritt å ha det sånn. Å aldri vite om man får sove eller ikke, eller hvor mye man får sove. Før jeg ble syk så slet jeg aldri med det, så det hører helt klart med til resten.

Jeg har foresten fått mere smerter i brystet på den siden hvor jeg ble operert igjen, og det bekymrer meg i grunn litt... Vel..jeg er i hvertfall fornøyd med at jeg endelig har fått dusja igjen, og at jeg har fått vaska en maskin med klær. :) Jeg kjenner foresten at jeg er veldig nyskjerrig på hvem dere som leser bloggen min egentlig er..for lesere det har jeg tydeligvis, siden tellern på siden hær stadig går opp... -Men mulig at det er nye folk hele tiden..det hadde vært litt artig å visst... :) -Noen av dere syns kanskje at jeg er vel ærlig om hvordan jeg har det..men jeg har bestemt meg for at denne bloggen virkelig skal være et ærlig bilde på hvordan det kan være å leve med en sånn utmattelse som dette. Skal jeg først skrive om hvordan hverdagen min er hær inne, så orker jeg ikke å male den mer rosa enn det den faktisk er. Forhåpentligvis så kan jeg nå ut til noen av dere andre som har det likens som meg ved å være så ærlig. -Håper det! :) Det er alltid godt å vite at man ikke er alene i hvertfall. -Og på Facebook og andre sosiale medier så skal ofte alt være så innmari positivt hele tiden. Jeg har klart ditt, jeg har gjort datt.. -"Jeg har verdens beste liv!"... Ikke sånn å forstå det; jeg unner virkelig andre mennesker å lykkes i livet sitt. Jeg unner de det faktisk av hele mitt hjerte. -Men virkeligheten er ikke bare rosenrød hele tiden..og jeg syns det er viktig å få fram det også. Så nettopp derfor så er jeg meg selv på godt og vondt der også..kanskje ikke i like stor grad som det jeg er hær..men jeg orker rett og slett ikke å utgi meg for å være noe jeg ikke er. -Og jeg orker heller ikke å late som om jeg har et liv som jeg ikke har. Sånt blir man bare deprimert av. Jeg prøver så godt jeg kan og stå oppi dette, og jeg er ærlig, oppriktig og meg selv. -Det er da jeg føler meg sterkest.

Lørdagen min...

Ble fryktelig dårlig etter dusjen i går..men klarte til slutt å få stelt meg og pusset tennene mine, og lagt meg. -For så å våkne igjen... Selvfølgelig måtte jeg våkne igjen etter bare en halvtime. ;) Bestandig like mye hat å ikke få sove når man er skikkelig sliten og virkelig trenger det..men ok, jeg sovna i hvertfall igjen tilslutt. Har ikke sovet godt, men fikk i hvertfall sovet fram til i kveld. Ligger fortsatt i senga..og prøver fortvilt å mote meg selv opp til å gå å lage meg grønnsaker og dip... Har fantasert om å få til å lage det hele denne uken, men det er en stor utfordring å lage det når man hele tiden blir så innmari sliten av å stå oppreist. Har også fantasert om at det skulle vært oppfunnet en eller annen sprøyte som noen bare kunne sette i beina mine..og så vips; masse styrke igjen. -Det hadde vært veldig fint! For bare et år siden var formen min såpass mye bedre at jeg i det minste kom meg ut en tur på byen hver lørdag for å være sosial og danse litt..noe som jeg følte at virkelig holdt meg oppe. Nå ligger jeg og drømmer om bedre dager, og det å få til å ta meg en tur ut på byen igjen. Jeg er virkelig glad i å danse, så uten det i livet mitt så mangler det noe veldig vesentlig, føler jeg.

Det å få tatt seg en dusj...

Når du ikke har klart å dusje på over tre dager..men så endelig pga. ren og skjær viljestyrke klarer å gå i dusjen. -Lykke! :) En time før føltes oppdraget fortsatt helt umulig, men seiern er min! :) ;) Hadde aldri trodd at det noen gang skulle føles som en seier å klare en så hverdagslig ting som det å få til å ta seg en dusj..men sånn er livet med en sånn utmattelse som dette...

Fine dagen! :)

Dette har vært den fineste dagen på veldig lenge. :) Startet dagen med en ny legetime, noe jeg virkelig hadde gruet meg til, siden fastlegen min ikke akkurat er verdens mest forståelsesfulle person. -Men i dag gikk det jo faktisk over alle forventninger. :) I tilegg så kom ei av mine beste venninner og hentet meg etterpå, og vi dro hjem til henne, hvor vi koste oss noen herlige timer ute på verandaen deres. :) Sol og nydelig vær..og jeg hadde jo for en gangs skyld faktisk formen litt mere med meg, og kjente at jeg faktisk hadde litt mer overskudd i dag. -Noe jeg ikke har kjent på, på veldig lenge. Så det var herlig å kjenne på det igjen. :)

Jeg la meg på senga for å hvile litt da jeg kom hjem, og sovna rimelig kjapt..så var nok mer sliten enn jeg trodde at jeg var etter timene ute, men jeg er alikevel så ufattelig takknemlig for at jeg endelig har hatt en mer ok dag hvor jeg har fått kjent på det at formen har vært litt bedre igjen..om så bare for noen få timer. :) Det føles veldig bra å ha hatt to dager så langt denne mnd. hvor jeg har klart å være litt sosial igjen. -17. mai, og i dag. Bare det at på 17. mai så var ikke formen like mye med meg. Det var flere folk og forholde seg til, og også mange som jeg ikke hadde møtt før..og jeg var allerede veldig sliten før vi kom oss avgårde til 17. mai middagen. -Men så hadde jeg jo på forhånd faktisk både dusjet og sminket meg da..og det er to ting som stjeler mye energi og krefter hos meg. Så jeg er alikevel veldig godt fornøyd med at jeg faktisk kom meg avgårde, og fikk deltatt på middagen. :)

Akkurat nå i skrivende stund føler jeg vel endelig på det at livet igjen ser litt lysere ut, etter operasjon. -Men jeg føler også at jeg fortsatt har et (godt) stykke igjen før formen min er på det nivået som den var før jeg ble operert... Jeg har enda ikke vært ute å gått en eneste tur..så det får bli den neste store utfordringen min. -Alt er jo så mye enklere når folk har bil, sånn at jeg slipper å bruke opp all energien og kreftene mine på å gå, når jeg skal noe. -Men jeg er samtidig veldig obs på dette med at musklene fort svinner enda mere hen om jeg ikke snart får rørt litt mere på meg..så har en plan om å prøve å få til å gå noen små turer nå og da, for å prøve å få trent meg litt mer opp igjen... Forhåpentigvis så klarer jeg å gå en liten tur ut allerede denne uken, hvis jeg bare er flink og tar det helt med ro noen dager først nå. Har endelig skjønt at det ikke hjelper å presse meg selv hele tiden, uten også å faktisk ta det heeelt med ro noen dager innimmellom. Det har tatt meg noen år..for jeg har vært alt for sta og viljesterk hele tiden..men nå tror jeg at jeg skjønner hva jeg må gjøre for at jeg skal få lov til å bli litt bedre igjen..og kanskje være så heldig at jeg faktisk en og annen dag opplever å ha en sånn dag som det jeg hadde i dag. :)