Dette er 4. dagen hvor jeg legger meg, for så å våkne igjen bare kort tid etterpå. I dag fikk jeg riktignok sove i nesten to hele timer i stedet for i en liten time... -Men en kan seriøst bli sprø av mindre. Jeg har verdens beste kjæreste å ligge inntil..men neida, sovet det får man selvfølgelig ikke. Aaaaaargh altså!!! Vi hadde også lagt planer om å sole oss og kose oss i lag på verandaen i dag... Vel jeg har uansett kledd på meg shorts og topp nå..og så håper jeg at jeg på et eller annet mirakuløst vis skal klare i hvertfall noen få timer dær i lag med han, selv om jeg knapt har fått sovet igjen.
Det er bare så urettferdig at livet skal være sånn som dette..så forbaska innmari urettferdig. Før lungen min kollapsa, så hadde jeg endelig begynt å få den biten litt på plass igjen etter alle disse årene..jeg kunne endelig i en periode legge meg tidlig og faktisk også få sove en hel natt... Så jeg skjønner jo en ting hær da; nemlig det at kroppen min må være fryktelig, fryktelig stresset etter det som skjedde. For nå etterpå, så er alt bare fullstendig rot igjen når det kommer til døgnrytmen min. Best så jeg får sove, og er helt i koma..så får jeg nesten overhodet ikke sove.
Håper at dere som leser bloggen min har en bedre dag! For dette marerittet unner jeg virkelig INGEN! -Men det er greit..jeg skal prøve å finne fram fightern i meg, sette på litt fin musikk..og prøve å få nytt denne dagen (i hvertfall noen timer av den...) uansett. -Det hører foresten med til historien at jeg våknet med ubehagelige smerter/sug i magen min i dag. Det er alltid noe..smerter, kvalme, et eller annet som er der for å plage meg i hverdagen min, men jeg orker ikke å skrive for mye om det akkurat nå..selv ikke på min egen blogg. Jeg prøver virkelig å ikke fokusere for mye på alt sammen..alle symptomene, selv om de er dær hele tiden..og jeg desverre ikke får gjort noe med dem. -Men når jeg virkelig plages med søvnen min..det er noe av det verste for meg. For jeg er HELT avhengig av å få sovet nok for at jeg faktisk skal klare å fungere i hverdagen min. -Og med fungere så mener jeg altså å klare sånner hverdagslige ting som det å gå på do, hente seg mat osv... Sånner enkle små ting som alle friske mennesker tar fullstendig for gitt. -Men som faktisk kan være en stor nok kamp i seg selv for mennesker som får en sånn utmattelse som dette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar