Jeg har så mye jeg vil skrive om hær inne..men så innmari lite krefter, energi og overskudd å ta av. Lørdagen var egentlig en skikkelig dritt dag for min del, men jeg bestemte meg for å snu det til noe positivt..så jeg og samboern min gikk oss en liten tur på lørdags natta. -Endelig har jeg klart å gå meg en tur igjen. :) Jeg har knapt vært ute å gått siden vi flyttet hit, så det er triumf! Tok meg et glass vin først, og så gikk vi. ;) Kjempe sliten etterpå, men også på en god måte, siden jeg visste at jeg hadde gjort noe bra for meg selv. :) -Men så kommer jo alltid dagene etterpå da. Jeg dusja sist på fredagen, og nå først har jeg klart å slepe meg selv i dusjen igjen... -Og jeg har for det meste bare lagt på sofaen eller i senga mi siden lørdagen. -Men jeg har slitt ekstremt med søvnen igjen de siste dagene. -Og nå er det altså plutselig sånn at jeg så vidt får sovet når jeg legger meg. En liten time kanskje..så våkner jeg igjen..og så får jeg ikke sove igjen før langt på dag.
Det er virkelig et mareritt å ha det sånn. Å aldri vite om man får sove eller ikke, eller hvor mye man får sove. Før jeg ble syk så slet jeg aldri med det, så det hører helt klart med til resten.
Jeg har foresten fått mere smerter i brystet på den siden hvor jeg ble operert igjen, og det bekymrer meg i grunn litt... Vel..jeg er i hvertfall fornøyd med at jeg endelig har fått dusja igjen, og at jeg har fått vaska en maskin med klær. :) Jeg kjenner foresten at jeg er veldig nyskjerrig på hvem dere som leser bloggen min egentlig er..for lesere det har jeg tydeligvis, siden tellern på siden hær stadig går opp... -Men mulig at det er nye folk hele tiden..det hadde vært litt artig å visst... :) -Noen av dere syns kanskje at jeg er vel ærlig om hvordan jeg har det..men jeg har bestemt meg for at denne bloggen virkelig skal være et ærlig bilde på hvordan det kan være å leve med en sånn utmattelse som dette. Skal jeg først skrive om hvordan hverdagen min er hær inne, så orker jeg ikke å male den mer rosa enn det den faktisk er. Forhåpentligvis så kan jeg nå ut til noen av dere andre som har det likens som meg ved å være så ærlig. -Håper det! :) Det er alltid godt å vite at man ikke er alene i hvertfall. -Og på Facebook og andre sosiale medier så skal ofte alt være så innmari positivt hele tiden. Jeg har klart ditt, jeg har gjort datt.. -"Jeg har verdens beste liv!"... Ikke sånn å forstå det; jeg unner virkelig andre mennesker å lykkes i livet sitt. Jeg unner de det faktisk av hele mitt hjerte. -Men virkeligheten er ikke bare rosenrød hele tiden..og jeg syns det er viktig å få fram det også. Så nettopp derfor så er jeg meg selv på godt og vondt der også..kanskje ikke i like stor grad som det jeg er hær..men jeg orker rett og slett ikke å utgi meg for å være noe jeg ikke er. -Og jeg orker heller ikke å late som om jeg har et liv som jeg ikke har. Sånt blir man bare deprimert av. Jeg prøver så godt jeg kan og stå oppi dette, og jeg er ærlig, oppriktig og meg selv. -Det er da jeg føler meg sterkest.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar