Denne sommeren skulle by på solskinn.
Alt skulle bli enklere.
Lyse tanker, ikke mørke.
Smil, ikke tårer.
Det har vært det samme i alle år etter
at du ble syk.
Den samme lengselen og de samme drømmene,
som ikke har blitt innfridd.
Alltid et håp om at det skal snu.
Tanker om at det nesten snart må bli bedre.
Det er tøft å ikke kunne leve livet slik som du
ønsker å leve det.
Vanskelig å finne aksept overfor en sykdom
som tar så mye i fra deg.
~LMR~
Viser innlegg med etiketten Dikt by me. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Dikt by me. Vis alle innlegg
torsdag 3. juli 2014
mandag 23. juni 2014
Ensomhet
Du klamrer deg fortvilet fast til livet.
Kjenner at dagene stadig blir gråere.
Kjenner at dagene stadig blir gråere.
Kjenner ensomheten stadig oftere
gnage inni deg.
Føler at den nesten truer med å spise
deg opp levende.
deg opp levende.
Vet ikke lengre hva du skal gjøre.
Hvor du skal henvende deg.
Et lite rop om hjelp...
-Men er det noen som hører deg?
Noen som tar seg tid til det...?
Eller er folk alt for opptatt med
sitt eget?
Du prøver fortvilt å finne meningen
med dette livet.
-Du klamrer deg fast...
Hvert et halmstrå griper du tak i.
Alt det gode som er innen rekkevidde
griper du begjærlig tak i med begge
hender.
Det du ønsker mest av alt her i verden
er å leve et normalt liv.
-Å være den glade friske jenta som du
en gang var...
-Men du må visst se lenge etter det.
~LMR~
Jeg har også kjent mye på ensomhet
disse årene siden jeg ble syk.
Noe som desverre ofte hører med til
sånner sykdommer som dette.
-Dette diktet skrev jeg i 2012.
For meg har det vært terapi i det å
skrive dikt, det har vært en måte å få
noe av fortvilelsen rundt alt dette ut på.
Jeg har også kjent mye på ensomhet
disse årene siden jeg ble syk.
Noe som desverre ofte hører med til
sånner sykdommer som dette.
-Dette diktet skrev jeg i 2012.
For meg har det vært terapi i det å
skrive dikt, det har vært en måte å få
noe av fortvilelsen rundt alt dette ut på.
Du mener at du kjenner henne...
Du tror at du kjenner henne.
Du tror at du vet hvordan det
er å være henne.
Men hvordan kan du egentlig
vite uten å ha levd det livet
som hun har levd?
Uten å ha vært i hennes sko?
Har du noen gang kjent på
kroppen din hvordan det er å
være virkelig syk?
Hvordan det føles å enkelte
dager føle seg fullstendig
tappet og kraftløs?
Har du noen gang kjent hvordan
det er å leve et liv som føles som
en berg og dalbane?
-Den ene dagen i fin form, de
neste tre i elendig form...
Du mener at du kjenner henne
og at det gir deg rett til å
dømme henne for den måten
hun velger å leve livet sitt på.
Du har virkelig ikke den
fjerneste anelse om hvordan det
er å være henne.
er å være henne.
~LMR~
Dette diktet skrev jeg i 2011, da jeg
fortsatt hadde såkalte "gode og
dårlige dager"... -Da formen min var
mye bedre enn det som den er i dag,
og jeg kunne tillate meg selv å leve
litt mere...
onsdag 7. mai 2014
Du, kjære menneske...
Tørr du å være deg selv?
Å følge hjertet ditt og din
egen stemme?
I en verden hvor det ikke
bestandig er
så lett å bli hørt...
Hvor mennesker overkjører
hverandre i sin iver etter å
ha rett...
Tørr du å gå i mot andre?
-Og vise deg selv den
respekten som du fortjener,
ved rett og slett bare helt
enkelt å være DEG selv?
~LMR~♥
Tørr du å være deg selv?
Å følge hjertet ditt og din
egen stemme?
I en verden hvor det ikke
bestandig er
så lett å bli hørt...
Hvor mennesker overkjører
hverandre i sin iver etter å
ha rett...
Tørr du å gå i mot andre?
-Og vise deg selv den
respekten som du fortjener,
ved rett og slett bare helt
enkelt å være DEG selv?
~LMR~♥
Abonner på:
Innlegg (Atom)