torsdag 5. juni 2014

God morn...

Jeg er oppe veldig tidlig igjen...La meg rundt klokka åtte i går kveld, og våknet klokka 06.30, men klarte å bli liggende til klokka 07... Har det riktignok med å våkne noen ganger i løpet av natta..men så lenge jeg bare slipper å stå opp når jeg våkner sånn så er alt så mye bedre. -Den siste uka hær så har jeg visst vært et skikkelig A-menneske. I seng i mellom klokka 18-21..og våken igjen i mellom klokka 04-07... Veldig rart å plutselig ha en sånn døgnrytme når jeg egentlig er et skikkelig B-menneske..men sånn har det nå blitt da. Er uansett veldig glad for at jeg i det minste får sovet nok noen av netterne, og også på mer rett side av døgnet..selv om jeg håper på å få vært litt lengre oppe igjen snart... -Litt greit å ha litt mer av kveldene med seg. ;)

Tenkte foresten på en ting etter det siste innlegget mitt i går..nemlig det at siden jeg sjelden får skrevet hær den samme dagen som jeg har opplevd noe bra..og formen min bestandig blir verre etter at jeg har vært litt mere aktiv, og tilatt meg selv å leve litt ekstra, så blir stortsett bestandig innleggene mine litt negative, og farget av det, på en måte. -Men det vil ikke si at jeg er negativ hele tiden. Når jeg først koser meg og har det bra, så har jeg det. -Og jeg smiler ofte når jeg er i lag med andre mennesker. Det er bare det at jeg blir så innmari lei av at hver gang jeg faktisk gjør noe, så blir formen min også deretter. Det hadde vært så innmari fint å få lov til å faktisk kose seg litt i noen dager, leve et litt mere normalt liv..men uten å måtte betale for det etterpå i form av at man blir verre av det hele tiden. Da jeg var mye bedre enn dette og faktisk kom meg mere ut, og fikk gjort den ene tingen som jeg virkelig brenner for oftere; nemlig gått ut og vært sosial og å danset i lag med gode venner, så var det lettere å godta at jeg ble dårlig etterpå. For da følte jeg samtidig på det at jeg faktisk virkelig hadde vært ute og levd. Det hadde utrolig mye å si for meg. Dessutten ble jeg sjelden så dårlig som det jeg er, og blir nå..selv ikke etter å ha vært en tur ute på byen...

Nå føler jeg veldig sjelden at jeg virkelig lever... Jeg koser meg virkelig når jeg er ute på verandaen min og nyter sola..det gjør jeg. -Men det blir liksom ikke det samme, som det å faktisk komme seg ordentlig ut av huset, og virkelig få levd litt sånn på den måten. -Og når man i tilegg blir dårligere av å gjøre en så liten ting..bare det å tilate seg selv å være en dag ute på verandaen i sola..ja, da blir innleggene mine også litt deretter. -Men ok..ute skinner sola, og det ser ut til å bli nok en nydelig dag hær i Trondheim. Jeg må fortsatt ta det veldig med ro i dag, siden jeg skal på den timen til nevropsykologen i mårra..men kanskje jeg tilater meg selv en liten time, eller to ute i sola i dag også... Får se hvordan formen min blir utover dagen... ;) Håper at alle dere som titter innom bloggen min har en fin dag. <3 -Og at formen deres er bedre enn det som min er for øyeblikket. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar