tirsdag 13. mai 2014

Helga mi...

Jeg er så sliten for tiden..så helt ufattelig sliten. -Og jeg er så lei av å være det..så innmari LEI. Fredagen var jeg en tur på legekontoret. Det ble en veldig tøff tur ut... Jeg tok taxi begge veiene..men det ble selvfølgelig noe tull med taxien da jeg skulle dra bortover til legekontoret, sånn at jeg måtte vente ekstra lenge. -Og det var så tungt å stå oppreist mens jeg ventet..at jeg måtte sette meg ned på en trapp. Dær satt jeg og prøvde fortvilt å holde maska når folk gikk forbi meg..mens jeg kjente hvor dårlig og svak jeg var. Jeg så på hestehovene som hadde sprottet opp forran meg, kjente sola som varmet... -Og på en bedre dag, hvor formen min hadde vært mye bedre så hadde jeg helt klart nytt dette øyeblikket... -Men ikke på fredagen..ikke når jeg var så dårlig. Det er vanskelig å nyte noe som helst når du er så dårlig og sliten at du kjenner at tårene presser på bak øyelokkene dine. -Og det hjalp heller ikke at naboene spilte høy musikk like ved meg. Lydene, varmen i fra sola..alt gjorde meg bare enda dårligere dær jeg satt. Heldigvis så møtte jeg i hvertfall på en veldig ok lege da jeg kom fram til legekontoret. En som jeg har vært hos ved et par anledninger nå..en som ser meg og tar meg alvorlig, og som faktisk lytter til pasientene sine. Han sa at han syns det er bra at jeg blir mere utredet i forhold til utmattelsen min. -Så var det taxi tilbake, hvor det var en kjempe trivelig gutt som kjørte..og som jeg snakket litt med. Det hjelper alltid litt på å møte på trivelige mennesker på sånner dager.

Da jeg kom hjem slappa jeg litt av..og så brukte jeg krefter som jeg egentlig ikke hadde til å lage grønnsaker og dip til meg og samboern min. Jeg var egentlig fryktelig sliten etter turen min ut..men fikk kanskje alikevel et aldri så lite snev av litt mere energi og overskudd..i hvertfall rent mentalt av den turen. Nok til å få laget oss de grønnsakene i hvertfall... -Men tja..da natta kom så var det absolutt ingenting igjen. Samboern min for ut en tur på kvelden..og jeg husker at jeg tok med meg en næringsdrikke til senga etterhvert, før jeg skulle legge meg for natta. Drakk halve opp, og tenkte at jeg skulle sette resten inn i kjøleskapet før jeg la meg..og så sovna jeg, fullt påkledd..og jeg var i koma resten av natta. Husker bare så vidt at han kommenterte det at jeg hadde sovna med alle klærne på da han kom hjem..men jeg reagerte ikke..bare sov videre... -Vel jeg fikk i hvertfall sove en hel natt om ikke anna, og på rett side av døgnet igjen. -HURRA! Det har ikke skjedd på veldig lang tid nå..så det føltes veldig bra. :)

Når man har det sånn som dette så må man bare prøve å glede seg over det som er å glede seg over... Jeg fikk vasket og hengt opp klær i løpet av lørdagen..og så på Grand Prix. -Men selv det er blitt mye tøffere etterhvert..det å se på tv og å høre på musikk. Jeg kan ikke gjøre det like mye som før lengre... Jeg koste meg uansett med Grand Prix..lenge siden jeg har sett på det, så det var morsomt å se det igjen. :) -Men jeg var sliten etterpå..merket at all musikken og alt som skjedde på tv`n hadde tatt litt ekstra på... Det ble seint før vi la oss, og jeg sov hele dagen på søndagen. Det ble vel 12,5 time med søvn på meg..før jeg endelig klarte å karre meg opp. Hadde vekkerklokka på noen timer tidligere, men jeg reagerte ikke på den... Jeg var fortsatt i koma da jeg hadde stått opp, og våknet rett og slett liksom aldri... -Men jeg fikk alikevel kosa meg med en fin og koselig konsert med Lisa Nilsson. -I halvsvime riktignok..men jeg fikk i hvertfall sett den. Samboern min prøvde foresten å få litt kontakt med meg på søndagen da jeg lå på sofaen og så på tv..men jeg var alt for trøtt og sliten til å komme med noen vettuge svar på det han sporte meg om..så vi fant ut at det var like greit at jeg bare lå sånn alene i halvsvime..mens han gjorde andre ting...

Når jeg blir sånn som jeg har vært de siste dagene hær så kjenner jeg i hvertfall ikke meg selv igjen. Det er nesten som om det skulle vært en helt annen jente. Jeg klarer rett og slett ikke å henge noe særlig med... Vel..mandagen kom og gikk den også, med like dårlig form..og sånn har det vært i dag også desverre. Jeg hadde et håp om at jeg endelig skulle klare å komme meg til frisørn i morgen..men det spørs om jeg bare må bite i det sure eple..og innse at det ikke blir noe av... Det er veldig surt i så tilfelle, men det kommer jo heldigvis..andre og bedre dager enn dette.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar