En helt for jævlig dag!

Jeg ringte lungeavdelingen som jeg lå på da jeg ble operert, i går mårrest..og fikk snakket med lungelegen som skrev meg ut etter operasjon..og han ville at jeg skulle komme å ta en ny røntgen. Så jeg dro dit i 11 tiden i går, og det var desverre som jeg fryktet. Lungen min har revnet halvanna cm. Det vil si at den i verste tilfelle kan komme til å kollapse igjen/revne mer om jeg ikke får gjort noe med den. Det skjer visst sjelden, men det måtte jo selvfølgelig skje meg... Det ble en alt for lang dag på sykehuset i går. Jeg var allerede helt ufattelig sliten og utmattet før jeg tok taxi dit, så all ventetiden før jeg skulle ta røntgen, og også etterpå mens jeg ventet på et svar, tok fullstendig knekken på meg. Jeg var så sliten og utmattet at jeg seriøst hadde mest lyst til å gråte da jeg var der... Mens jeg satt og ventet på å få komme inn til røntgen så sto både radioen på, og i tilegg så var det faktisk ei dame som satt rett bak meg og leste høyt til han som satt ved siden av henne i fra et blad... -Hva er det for noe å gjøre på et venterom da!? Jeg ble enda mere sliten av musikken på radioen og alle stemmene rundt meg, og spesielt stemmen til hun dama som satt og leste høyt..og hadde mest av alt lyst til å snu meg rundt til henne og spørre om hun kunne være så snill å være stille... -Men sånt gjør man jo ikke da, så da måtte jeg bare sitte dær og høre på stemmen hennes som gnagde seg mere og mere inn i de såre ørene mine. Det er noe drit dette med at man blir så innmari var for lyder og også fysisk dårlig av dem, når man er så sliten og utmattet. Det blir en stor utfordring å sitte på et venterom i lag med masse mennesker da. -Men greit, det var jo bare en ting å gjøre..jeg kunne ikke akkurat gå og sette meg en annen plass..så jeg måtte bare komme meg igjennom det.

Omsider ble det imidlertid endelig min tur..og så var det å sitte å vente på at svaret skulle komme etterpå... Det tok vel kanskje halvanna time muligens, og jeg hadde mest av alt lyst til å legge meg i den eine sofaen mens jeg ventet..men sånt gjør man jo heller ikke når man er på et venterom i lag med masse andre mennesker..så da ble redningen en litt bedre stol som sto dær. Så kunne jeg i det minste sitte mer tilbakelent og behagelig i den. Underveis mens jeg satt dær så var det en mann som skulle inn som sa til de som kom og hentet han at; "jeg går ikke så fort jeg"..så kom det i fra ei av de gamle søte damene som satt rett overfor meg; "det gjør ikke jeg heller"..og da klarte jeg bare ikke å dy meg..så jeg sa like greit til dem at; "nei, det gjør ikke jeg heller"... -Og så lo vi litt av det! :) -Men jeg sa også til dem hvorfor etterpå..og jeg så at det gjorde dem trist at jeg som er så ung hadde det sånn som jeg har det. Det føltes alt anna enn godt at de ble det..men det ble nå til at jeg snakket litt med de gamle damene som satt dær da, og sånn gikk nå i hvertfall tiden litt fortere i det minste. -Men jeg rakk desverre å bli så sliten før jeg fikk svaret mitt at jeg knapt skjønte hva hun dama i resepsjonen sa at jeg skulle gjøre videre..og de måtte få en portier til å følge meg når jeg skulle videre... Vi gikk sakte, og da vi endelig kom fram dit hvor jeg skulle, så satt jeg først og ventet på videre beskjed inne i kantinen. Noe som også var et lite mareritt pga. alle lydene dær inne i fra diverse kjøleskap og apparater..men så fikk jeg heldigvis sitte inne på pauserommet deres etterhvert, og der var det i det minste både bedre stoler og sitte i, og stille. Vel nesten stille i hvertfall..det var ei klokke dær inne som tikket... Jeg fikk etterhvert veeeldig vondt i hodet mitt også i går, så selv den lyden av klokka var egentlig for mye for meg. -Og jeg rakk også å få så vondt i kroppen min at selv det å sitte i en behagelig stol faktisk gjorde vondt etterhvert...

Tilslutt kom jeg endelig inn til legen da, etter all denne ventingen, og dær fikk jeg altså høre det som jeg hadde vært så redd for; nemlig at lungen min hadde revna/begynt å kollapse litt igjen. Jeg hadde virkelig håpet at jeg tok feil..men nei; det var desverre sånn det var. Sliten og utmatta som jeg var, så gråt jeg mine bitre tårer i det legen fortalte meg dette, og sa at jeg også muligens må igjennom en ny operasjon. Vet ikke noe sikkert ennå, men skal tilbake dit på mandagen for å ta ny røntgen og evt. også CT av lungen min... Så vet jeg vel forhåpentligvis mer etter mandagen. Blir det operasjon så blir det narkose og en kikhulls operasjon denne gangen..og så må jeg visst i tilegg ha innlagt et dren i hvertfall i en natt... Det var innmari vondt å ha innlagt dren sist gang, så jeg gruer meg! Det er seriøst det vondeste jeg har opplevd så langt i livet mitt, så jeg håper virkelig at jeg slipper å gå igjennom det en gang til. Jeg ble foresten trillet ned til utgangen i en rullestol etter at jeg hadde vært inne hos legen, for da var det rett og slett ikke så mye mer igjen av meg. -Og da jeg kom hjem så var det bare å få i seg en næringsdrikke og en paracet, og så sovna jeg rundt klokka 18, og sov helt fram til klokka 02 i natt. Våkna såvidt i elleve tiden..men sovna igjen like fort. Er fortsatt helt for jæv... sliten og utmatta etter alt dette, så blir vel å prøve å sove mer igjen snart.

For trøtt til å finne ei overskrift...

Huff, jeg er sliten..sliten og trøtt! Sovna endelig omsider rundt klokka halv ni i går kveld..og fikk sove til klokka 04 i natt. Rakk å bli så utslitt og utmattet før jeg sovna at det å ta seg en tur på do, og å hente seg litt mat nærmest føltes som en umulig oppgave..men jeg fikk i hvertfall i meg en næringsdrikke før jeg sovna. Nå prøver jeg å få i meg litt middag, siden jeg ikke fikk spist det i går..men det går heller tregt. Tungt å tygge når man er så himla trøtt og sliten... Uansett..lurer på om jeg blir nødt til å ta meg en tur til legen igjen i dag ang. de smertene som jeg har på høyre side hvor jeg er blitt operert... Kjenner ingen steder at jeg klarer å dra dit nå..men lurer på om jeg faktisk burde få de til å lytte litt på lungen, så jeg vet at alt er i orden... Tenker at det umulig kan være et bra tegn at smertene er kommet så mye tilbake igjen. Vil ikke være paranoid når det gjelder denne lungen min..men man blir jo litt paranoid da, når formen er sånn som den er, og man vet at man tåler så innmari lite før ting blir verre... Håper virkelig at det bare er muskulært eller noe sånt..for en til sånn operasjon og innleggelse på sykehuset tror jeg rett og slett ikke at jeg makter akkurat nå. -Jeg er alt for sliten til det.

Ikke et veldig positivt innlegg, men jo..jeg kom meg jo faktisk ut på verandaen og fikk slikka litt sol i en liten time i går da i hvertfall, og det er nå i hvertfall noe positivt. :) Håper på å få sove mer snart..enten det blir ny legetime på meg, eller ikke... Ønsker dere som titter innom bloggen min ei god helg..og håper at den bringer med seg noe positivt til oss alle sammen!

Søvn..!? -Nei, det har vi IKKE sett!

Dette er 4. dagen hvor jeg legger meg, for så å våkne igjen bare kort tid etterpå. I dag fikk jeg riktignok sove i nesten to hele timer i stedet for i en liten time... -Men en kan seriøst bli sprø av mindre. Jeg har verdens beste kjæreste å ligge inntil..men neida, sovet det får man selvfølgelig ikke. Aaaaaargh altså!!! Vi hadde også lagt planer om å sole oss og kose oss i lag på verandaen i dag... Vel jeg har uansett kledd på meg shorts og topp nå..og så håper jeg at jeg på et eller annet mirakuløst vis skal klare i hvertfall noen få timer dær i lag med han, selv om jeg knapt har fått sovet igjen.

Det er bare så urettferdig at livet skal være sånn som dette..så forbaska innmari urettferdig. Før lungen min kollapsa, så hadde jeg endelig begynt å få den biten litt på plass igjen etter alle disse årene..jeg kunne endelig i en periode legge meg tidlig og faktisk også få sove en hel natt... Så jeg skjønner jo en ting hær da; nemlig det at kroppen min må være fryktelig, fryktelig stresset etter det som skjedde. For nå etterpå, så er alt bare fullstendig rot igjen når det kommer til døgnrytmen min. Best så jeg får sove, og er helt i koma..så får jeg nesten overhodet ikke sove.

Håper at dere som leser bloggen min har en bedre dag! For dette marerittet unner jeg virkelig INGEN! -Men det er greit..jeg skal prøve å finne fram fightern i meg, sette på litt fin musikk..og prøve å få nytt denne dagen (i hvertfall noen timer av den...) uansett. -Det hører foresten med til historien at jeg våknet med ubehagelige smerter/sug i magen min i dag. Det er alltid noe..smerter, kvalme, et eller annet som er der for å plage meg i hverdagen min, men jeg orker ikke å skrive for mye om det akkurat nå..selv ikke på min egen blogg. Jeg prøver virkelig å ikke fokusere for mye på alt sammen..alle symptomene, selv om de er dær hele tiden..og jeg desverre ikke får gjort noe med dem. -Men når jeg virkelig plages med søvnen min..det er noe av det verste for meg. For jeg er HELT avhengig av å få sovet nok for at jeg faktisk skal klare å fungere i hverdagen min. -Og med fungere så mener jeg altså å klare sånner hverdagslige ting som det å gå på do, hente seg mat osv... Sånner enkle små ting som alle friske mennesker tar fullstendig for gitt. -Men som faktisk kan være en stor nok kamp i seg selv for mennesker som får en sånn utmattelse som dette.

Starten på uka mi...

Jeg har så mye jeg vil skrive om hær inne..men så innmari lite krefter, energi og overskudd å ta av. Lørdagen var egentlig en skikkelig dritt dag for min del, men jeg bestemte meg for å snu det til noe positivt..så jeg og samboern min gikk oss en liten tur på lørdags natta. -Endelig har jeg klart å gå meg en tur igjen. :) Jeg har knapt vært ute å gått siden vi flyttet hit, så det er triumf! Tok meg et glass vin først, og så gikk vi. ;) Kjempe sliten etterpå, men også på en god måte, siden jeg visste at jeg hadde gjort noe bra for meg selv. :) -Men så kommer jo alltid dagene etterpå da. Jeg dusja sist på fredagen, og nå først har jeg klart å slepe meg selv i dusjen igjen... -Og jeg har for det meste bare lagt på sofaen eller i senga mi siden lørdagen. -Men jeg har slitt ekstremt med søvnen igjen de siste dagene. -Og nå er det altså plutselig sånn at jeg så vidt får sovet når jeg legger meg. En liten time kanskje..så våkner jeg igjen..og så får jeg ikke sove igjen før langt på dag.
Det er virkelig et mareritt å ha det sånn. Å aldri vite om man får sove eller ikke, eller hvor mye man får sove. Før jeg ble syk så slet jeg aldri med det, så det hører helt klart med til resten.

Jeg har foresten fått mere smerter i brystet på den siden hvor jeg ble operert igjen, og det bekymrer meg i grunn litt... Vel..jeg er i hvertfall fornøyd med at jeg endelig har fått dusja igjen, og at jeg har fått vaska en maskin med klær. :) Jeg kjenner foresten at jeg er veldig nyskjerrig på hvem dere som leser bloggen min egentlig er..for lesere det har jeg tydeligvis, siden tellern på siden hær stadig går opp... -Men mulig at det er nye folk hele tiden..det hadde vært litt artig å visst... :) -Noen av dere syns kanskje at jeg er vel ærlig om hvordan jeg har det..men jeg har bestemt meg for at denne bloggen virkelig skal være et ærlig bilde på hvordan det kan være å leve med en sånn utmattelse som dette. Skal jeg først skrive om hvordan hverdagen min er hær inne, så orker jeg ikke å male den mer rosa enn det den faktisk er. Forhåpentligvis så kan jeg nå ut til noen av dere andre som har det likens som meg ved å være så ærlig. -Håper det! :) Det er alltid godt å vite at man ikke er alene i hvertfall. -Og på Facebook og andre sosiale medier så skal ofte alt være så innmari positivt hele tiden. Jeg har klart ditt, jeg har gjort datt.. -"Jeg har verdens beste liv!"... Ikke sånn å forstå det; jeg unner virkelig andre mennesker å lykkes i livet sitt. Jeg unner de det faktisk av hele mitt hjerte. -Men virkeligheten er ikke bare rosenrød hele tiden..og jeg syns det er viktig å få fram det også. Så nettopp derfor så er jeg meg selv på godt og vondt der også..kanskje ikke i like stor grad som det jeg er hær..men jeg orker rett og slett ikke å utgi meg for å være noe jeg ikke er. -Og jeg orker heller ikke å late som om jeg har et liv som jeg ikke har. Sånt blir man bare deprimert av. Jeg prøver så godt jeg kan og stå oppi dette, og jeg er ærlig, oppriktig og meg selv. -Det er da jeg føler meg sterkest.

Lørdagen min...

Ble fryktelig dårlig etter dusjen i går..men klarte til slutt å få stelt meg og pusset tennene mine, og lagt meg. -For så å våkne igjen... Selvfølgelig måtte jeg våkne igjen etter bare en halvtime. ;) Bestandig like mye hat å ikke få sove når man er skikkelig sliten og virkelig trenger det..men ok, jeg sovna i hvertfall igjen tilslutt. Har ikke sovet godt, men fikk i hvertfall sovet fram til i kveld. Ligger fortsatt i senga..og prøver fortvilt å mote meg selv opp til å gå å lage meg grønnsaker og dip... Har fantasert om å få til å lage det hele denne uken, men det er en stor utfordring å lage det når man hele tiden blir så innmari sliten av å stå oppreist. Har også fantasert om at det skulle vært oppfunnet en eller annen sprøyte som noen bare kunne sette i beina mine..og så vips; masse styrke igjen. -Det hadde vært veldig fint! For bare et år siden var formen min såpass mye bedre at jeg i det minste kom meg ut en tur på byen hver lørdag for å være sosial og danse litt..noe som jeg følte at virkelig holdt meg oppe. Nå ligger jeg og drømmer om bedre dager, og det å få til å ta meg en tur ut på byen igjen. Jeg er virkelig glad i å danse, så uten det i livet mitt så mangler det noe veldig vesentlig, føler jeg.

Det å få tatt seg en dusj...

Når du ikke har klart å dusje på over tre dager..men så endelig pga. ren og skjær viljestyrke klarer å gå i dusjen. -Lykke! :) En time før føltes oppdraget fortsatt helt umulig, men seiern er min! :) ;) Hadde aldri trodd at det noen gang skulle føles som en seier å klare en så hverdagslig ting som det å få til å ta seg en dusj..men sånn er livet med en sånn utmattelse som dette...

Fine dagen! :)

Dette har vært den fineste dagen på veldig lenge. :) Startet dagen med en ny legetime, noe jeg virkelig hadde gruet meg til, siden fastlegen min ikke akkurat er verdens mest forståelsesfulle person. -Men i dag gikk det jo faktisk over alle forventninger. :) I tilegg så kom ei av mine beste venninner og hentet meg etterpå, og vi dro hjem til henne, hvor vi koste oss noen herlige timer ute på verandaen deres. :) Sol og nydelig vær..og jeg hadde jo for en gangs skyld faktisk formen litt mere med meg, og kjente at jeg faktisk hadde litt mer overskudd i dag. -Noe jeg ikke har kjent på, på veldig lenge. Så det var herlig å kjenne på det igjen. :)

Jeg la meg på senga for å hvile litt da jeg kom hjem, og sovna rimelig kjapt..så var nok mer sliten enn jeg trodde at jeg var etter timene ute, men jeg er alikevel så ufattelig takknemlig for at jeg endelig har hatt en mer ok dag hvor jeg har fått kjent på det at formen har vært litt bedre igjen..om så bare for noen få timer. :) Det føles veldig bra å ha hatt to dager så langt denne mnd. hvor jeg har klart å være litt sosial igjen. -17. mai, og i dag. Bare det at på 17. mai så var ikke formen like mye med meg. Det var flere folk og forholde seg til, og også mange som jeg ikke hadde møtt før..og jeg var allerede veldig sliten før vi kom oss avgårde til 17. mai middagen. -Men så hadde jeg jo på forhånd faktisk både dusjet og sminket meg da..og det er to ting som stjeler mye energi og krefter hos meg. Så jeg er alikevel veldig godt fornøyd med at jeg faktisk kom meg avgårde, og fikk deltatt på middagen. :)

Akkurat nå i skrivende stund føler jeg vel endelig på det at livet igjen ser litt lysere ut, etter operasjon. -Men jeg føler også at jeg fortsatt har et (godt) stykke igjen før formen min er på det nivået som den var før jeg ble operert... Jeg har enda ikke vært ute å gått en eneste tur..så det får bli den neste store utfordringen min. -Alt er jo så mye enklere når folk har bil, sånn at jeg slipper å bruke opp all energien og kreftene mine på å gå, når jeg skal noe. -Men jeg er samtidig veldig obs på dette med at musklene fort svinner enda mere hen om jeg ikke snart får rørt litt mere på meg..så har en plan om å prøve å få til å gå noen små turer nå og da, for å prøve å få trent meg litt mer opp igjen... Forhåpentigvis så klarer jeg å gå en liten tur ut allerede denne uken, hvis jeg bare er flink og tar det helt med ro noen dager først nå. Har endelig skjønt at det ikke hjelper å presse meg selv hele tiden, uten også å faktisk ta det heeelt med ro noen dager innimmellom. Det har tatt meg noen år..for jeg har vært alt for sta og viljesterk hele tiden..men nå tror jeg at jeg skjønner hva jeg må gjøre for at jeg skal få lov til å bli litt bedre igjen..og kanskje være så heldig at jeg faktisk en og annen dag opplever å ha en sånn dag som det jeg hadde i dag. :)

Mine symptomer:

Jeg har hatt utmattelsen min i over 4,5 år, men begynte å bli syk før det. Jeg har gått hjemme i over 4,5 år, og forsøkte meg på litt arbeidstrening da formen var bedre, men det gikk ikke. -Selv to timer to dager i uken ble for mye for meg.

 Mine symptomer er disse: Jeg har stortsett aldri energi eller overskudd i hverdagen min. Jeg sliter med muskelsvakhet, indre skjelvinger og uro. Jeg sliter med hjertebank. Jeg blir veldig fort sliten hvis jeg står eller sitter for lenge oppreist, så jeg må for det meste ligge om dagene. Jeg har hatt vondt i halsen daglig siden jeg ble syk, er veldig ofte forkjølet (nyser en del), og får lett influensafølelse i kroppen min hvis jeg anstrenger meg for mye. Noe jeg gjør veldig lett siden jeg ikke tåler noe særlig lengre, verken av fysiske, eller psykiske påkjenninger. Begge deler gjør meg dårligere. Jeg sliter også med masse slim i halsen min. Jeg sliter med døgnrytmen min, noen ganger får jeg sove, andre ganger ikke. Noen ganger våkner jeg etter bare noen få timer, andre ganger får jeg sove lengre. Jeg må i perioder sove veldig mye, og må hele tiden passe på å få nok søvn, hvis ikke blir jeg dårligere. Jeg sliter med pusten min når jeg anstrenger meg for mye, spesielt når jeg står oppreist. Jeg sliter med kvalme, uvelhet, og er også ofte svimmel. Jeg sliter med ustabil mage, og må generelt ofte på do. Jeg sliter med smerter i hele kroppen min, og når jeg er veldig sliten så får jeg til og med vondt ut i fingrene mine og i kjeven min. Hodepine og nakkesmerter er vanlige symptomer for meg. Jeg har problemer med temperaturreguleringen i kroppen min. Blir veldig fort varm, men også veldig fort kald. Jeg må spise veldig ofte, og helst annenhver time for å ikke bli dårligere. Jeg våkner også ofte opp om natten med smerter og kaldsvetting, og må opp for å spise da også. Noe jeg har slitt med i alle år siden jeg ble syk, men som heldigvis er blitt litt bedre nå... Jeg har fått matintoleranser, noe jeg aldri hadde før jeg ble syk. Jeg tåler medisiner dårligere enn det som jeg gjorde før. Jeg har også i et år nå slitt med svelgproblemer. Jeg sliter med konsentrasjonen min og hukommelsen min. -Og etterhvert som jeg er blitt dårligere, er jeg også blitt mer og mer var for lys og lyder.

 Veldig mange av disse symptomene sliter jeg med daglig. -Og i likhet med andre som får en sånn utmattelse som dette, så kan jeg skrive under på at det ikke er psykisk. Jeg har vært veldig viljesterk i mange år nå, og virkelig presset meg selv til å gjøre ting, selv om jeg egentlig har vært alt for sliten. Resultatet er at jeg er blitt enda verre. -Men jeg vet med meg selv at jeg virkelig har prøvd, og det er noe jeg er stolt over. -Jeg er veldig stolt over at jeg i det minste har forsøkt å ikke la sykdommen styre over meg, men jeg har innsett at det ikke lengre er jeg som er sjefen... Ikke akkurat nå..men jeg har ikke gitt opp av den grunn. Jeg har nemlig fortsatt viljen min i behold, det er bare kroppen min som ikke lengre vil følge med meg.

Noen ord om hva ME egentlig er:

You win some..and you lose some...

Jeg er veldig trøtt, og veldig sliten nå..men jeg skal prøve å skrive et aldri så lite blogg innlegg alikevel... Jeg kom meg jo faktisk både til frisørn på onsdagen..og til foreldrene til samboern min på 17. mai middag i går. :) -Men det hører med til historien at jeg faktisk måtte ta taxi begge veier når jeg skulle til frisørn..både til og fra, på tross av at den ligger like i nabolaget. -Og jeg var også veeldig sliten etterpå. -Og det var supert å endelig få møte hele den fine familien til samboern min..noe jeg ikke har klart før, pga. formen min..men jeg ble også temmelig dårlig da jeg var dær. Noe jeg klarte å skjule mens vi var dær..men virkelig fikk kjenne på da vi kom hjem igjen. Jeg gikk rett i senga og la meg for å hvile..men fikk ikke sove noe særlig i natt som var, og har heller ikke fått sovet mange timer i dag..så formen er fortsatt veldig dårlig nå i skrivende stund. Jeg har faktisk vært så dårlig som jeg ikke har vært på veldig lenge nå. Hadde minst tre slags anfall med skjelvinger og sånt noe fra i går kveld og til jeg endelig fikk sove litt mere tidligere i dag..og det var ikke godt å kjenne på. Det kjennes i grunnen ut som om jeg har vært på fylla i minst en uke i strekk..men alt jeg drakk var et lite glass med rødvin..og vi var faktisk bare tre timer hos foreldrene hans i går, og ble hentet da vi skulle dra dit, og også kjørt hjem igjen. -Men sånn er det med en sånn utmattelse som dette. -You win some..and you lose some... Jeg har lagt i senga mi stortsett i hele dag..til og med i mørke i en time, men uten at det har hjulpet noe på formen min. Nå håper jeg bare at jeg snart føler meg litt bedre igjen..og bare så det er sagt; jeg angrer uansett ikke på at jeg tilot meg å leve litt i går. -Livet skal leves uansett hvordan man har det!

Helga mi...

Jeg er så sliten for tiden..så helt ufattelig sliten. -Og jeg er så lei av å være det..så innmari LEI. Fredagen var jeg en tur på legekontoret. Det ble en veldig tøff tur ut... Jeg tok taxi begge veiene..men det ble selvfølgelig noe tull med taxien da jeg skulle dra bortover til legekontoret, sånn at jeg måtte vente ekstra lenge. -Og det var så tungt å stå oppreist mens jeg ventet..at jeg måtte sette meg ned på en trapp. Dær satt jeg og prøvde fortvilt å holde maska når folk gikk forbi meg..mens jeg kjente hvor dårlig og svak jeg var. Jeg så på hestehovene som hadde sprottet opp forran meg, kjente sola som varmet... -Og på en bedre dag, hvor formen min hadde vært mye bedre så hadde jeg helt klart nytt dette øyeblikket... -Men ikke på fredagen..ikke når jeg var så dårlig. Det er vanskelig å nyte noe som helst når du er så dårlig og sliten at du kjenner at tårene presser på bak øyelokkene dine. -Og det hjalp heller ikke at naboene spilte høy musikk like ved meg. Lydene, varmen i fra sola..alt gjorde meg bare enda dårligere dær jeg satt. Heldigvis så møtte jeg i hvertfall på en veldig ok lege da jeg kom fram til legekontoret. En som jeg har vært hos ved et par anledninger nå..en som ser meg og tar meg alvorlig, og som faktisk lytter til pasientene sine. Han sa at han syns det er bra at jeg blir mere utredet i forhold til utmattelsen min. -Så var det taxi tilbake, hvor det var en kjempe trivelig gutt som kjørte..og som jeg snakket litt med. Det hjelper alltid litt på å møte på trivelige mennesker på sånner dager.

Da jeg kom hjem slappa jeg litt av..og så brukte jeg krefter som jeg egentlig ikke hadde til å lage grønnsaker og dip til meg og samboern min. Jeg var egentlig fryktelig sliten etter turen min ut..men fikk kanskje alikevel et aldri så lite snev av litt mere energi og overskudd..i hvertfall rent mentalt av den turen. Nok til å få laget oss de grønnsakene i hvertfall... -Men tja..da natta kom så var det absolutt ingenting igjen. Samboern min for ut en tur på kvelden..og jeg husker at jeg tok med meg en næringsdrikke til senga etterhvert, før jeg skulle legge meg for natta. Drakk halve opp, og tenkte at jeg skulle sette resten inn i kjøleskapet før jeg la meg..og så sovna jeg, fullt påkledd..og jeg var i koma resten av natta. Husker bare så vidt at han kommenterte det at jeg hadde sovna med alle klærne på da han kom hjem..men jeg reagerte ikke..bare sov videre... -Vel jeg fikk i hvertfall sove en hel natt om ikke anna, og på rett side av døgnet igjen. -HURRA! Det har ikke skjedd på veldig lang tid nå..så det føltes veldig bra. :)

Når man har det sånn som dette så må man bare prøve å glede seg over det som er å glede seg over... Jeg fikk vasket og hengt opp klær i løpet av lørdagen..og så på Grand Prix. -Men selv det er blitt mye tøffere etterhvert..det å se på tv og å høre på musikk. Jeg kan ikke gjøre det like mye som før lengre... Jeg koste meg uansett med Grand Prix..lenge siden jeg har sett på det, så det var morsomt å se det igjen. :) -Men jeg var sliten etterpå..merket at all musikken og alt som skjedde på tv`n hadde tatt litt ekstra på... Det ble seint før vi la oss, og jeg sov hele dagen på søndagen. Det ble vel 12,5 time med søvn på meg..før jeg endelig klarte å karre meg opp. Hadde vekkerklokka på noen timer tidligere, men jeg reagerte ikke på den... Jeg var fortsatt i koma da jeg hadde stått opp, og våknet rett og slett liksom aldri... -Men jeg fikk alikevel kosa meg med en fin og koselig konsert med Lisa Nilsson. -I halvsvime riktignok..men jeg fikk i hvertfall sett den. Samboern min prøvde foresten å få litt kontakt med meg på søndagen da jeg lå på sofaen og så på tv..men jeg var alt for trøtt og sliten til å komme med noen vettuge svar på det han sporte meg om..så vi fant ut at det var like greit at jeg bare lå sånn alene i halvsvime..mens han gjorde andre ting...

Når jeg blir sånn som jeg har vært de siste dagene hær så kjenner jeg i hvertfall ikke meg selv igjen. Det er nesten som om det skulle vært en helt annen jente. Jeg klarer rett og slett ikke å henge noe særlig med... Vel..mandagen kom og gikk den også, med like dårlig form..og sånn har det vært i dag også desverre. Jeg hadde et håp om at jeg endelig skulle klare å komme meg til frisørn i morgen..men det spørs om jeg bare må bite i det sure eple..og innse at det ikke blir noe av... Det er veldig surt i så tilfelle, men det kommer jo heldigvis..andre og bedre dager enn dette.

Ei venninne av meg har lagt denne ut på facebook..den passer bra i dag, føler jeg! ;)

Et stort savn inni meg, og en stor sorg...

Morn... Jeg er nok en gang oppe litt tidligere enn jeg ønsker å være... Har sov sia klokka 23.30 i går kveld..og våkna for litt over halvanna time siden. Har altså fått sovet ca. 6 timer..noe som er alt for lite for meg. -Og formen min er nok også deretter. Jeg har vondt i brystet og generelt i kroppen min, føler meg stiv og støl..og har sånn influensafølelse igjen... Jeg våkna med at jeg hadde kjempe vondt i brystet mitt, men jeg fikk noe i halsen igjen i går kveld (har hatt svelgproblemer i over et år nå), og slet fortsatt med det like før jeg sovna..så jeg vil tro at det kanskje skyldes det... Uansett jeg kjenner at humøret mitt langt i fra er på topp pga. alt dette, og at jeg er veldig sliten. Jeg ble jo faktisk trøtt igjen allerede i 12 tida i går formiddag, men fikk ikke sove før rundt klokka 14.30..og fikk da bare sove 1,5 time..så det var en tung dag i går. Når jeg får sove for lite så blir jeg tilslutt så sliten at jeg knapt klarer å stå på beina mine..eller å gå i fra a til b... Så da fikk jeg ikke dusja i går heller faktisk. Det suger virkelig når man blir så innmari dårlig at man ikke klarer det en gang. :/ Det er altså ei uke sia jeg har fått dusjet i dag..og jeg kjenner at det virkelig tar på å ha det sånn som dette. -Det føles innmari urettferdig rett og slett.

Før jeg ble syk..var jeg den jenta som ikke kunne gå på butikken en gang uten maskara..jeg måtte bestandig sminke meg litt før jeg skulle ut. -I dag skulle jeg ønske at jeg hadde hatt krefter og energi til å sminke meg litt oftere... Jeg jobbet på klesbutikk, og planla nesten alltid antrekkene mine dagen i forveien når jeg skulle på jobb. I dag går jeg for det meste i det som føles mest komfortabelt..og ofte i de samme klærne flere dager på rad... Jeg savner virkelig å være den jenta som jeg var..kanskje ikke den biten med at jeg på nød og neppe måtte sminke meg bare for en liten tur på butikken. -Det er faktisk ganske så behagelig å være mer laidback i forhold til det, og å kunne gå ut uten sminke også. :) ;) -Men jeg savner å ha nok energi i hverdagen min til å kunne pynte meg, planlegge antrekk og sminke meg når jeg måtte føle for det. Jeg er jo egentlig veldig glad i mote og sånt noe..det har jeg alltid vært..så når jeg har det sånn som dette..så føler jeg at jeg har mistet en veldig viktig og vesentlig del av meg selv. -Og det gjør vondt rett og slett. Jeg får ikke vært den som jeg vil være lengre.

Jeg elsker også å gå ut å danse og være sosial med venner ute på byen. -Jeg har bestandig vært veldig glad i å danse. Faktisk siden jeg var ei lita jente bare. Jeg gikk på danseskole i tre fine år da jeg var lita. :) -Men nå som jeg er blitt mye dårligere..noe jeg har blitt dette siste året etter at jeg fikk svelgproblemene mine..så får jeg nesten ikke gjort det heller lengre. Det er så mye jeg virkelig savner i livet mitt... Jeg leste nylig en plass en veldig god beskrivelse på hva jeg føler rundt alt dette. Hun jenta skrev at det er ikke sånn at man er deprimert..men man føler en stor sorg over alt det som man har mistet pga. utmattelsen. En sorg på lik linje med den som man føler når man mister andre ting som man har kjært rett og slett. Sånn føler jeg det. -Og hvem hadde ikke følt en form for sorg om de hadde følt at de hadde mistet en veldig vesentlig del av seg selv? -At de på en måte bare var en skygge av den jenta/ gutten som de en gang pleide å være..? Vel, dette er noen av tankene mine i dag... -Ha en fin dag alle sammen. Ta godt vare på dere selv..og alle de nærmeste rundt dere.

Min april... -Forhåpentligvis blir mai litt bedre... :) ;)

April måned ble ikke helt sånn som jeg hadde forventet meg... På de tre øverste bildene feirer vi (jeg og kjæresten min) 33 års dagen min med god mat, og litt vin og øl hjemme i sofakroken. :) -Men så fikk jeg noen intense smerter på natta..og resultatet ser dere altså på de neste bildene. Jeg ble innlagt på sykehuset i 4 dager med en punktert lunge, hvor de opererte inn dren på meg den første natta jeg var der. En kjip opplevelse. Jeg hadde veldig vondt etter operasjon, og klarte så vidt å komme meg ut av senga den tida jeg lå på sykehuset. I tilegg var det ekstra tøft å oppleve noe sånt pga. utmattelsen min. -Det tar på å vare innlagt på et sykehus, og aldri få fred til å slappe av og sove nok, når man virkelig trenger å gjøre det. -Og det tar også veldig på å ha en masse forskjellige folk rundt seg hele tiden når man er så innmari sliten og utmattet. Jeg sov i snitt 12-13 timer dagen, uka etter at jeg kom hjem. -Og det er mye til meg å være..vanligvis prøver jeg å ikke sove mer enn 9-10 timer... -Det nest siste bildet er av håret mitt; det har blitt virkelig langt nå..men jeg har ikke hatt energi og overskudd til å fått gjort noe med det siden før jul. Verken farget, eller klippet det. Så det trengs sårt nå. Håper på å få kommet meg en tur til frisørn snart! ;) -Og det siste bildet er av den nydelige lille pusen min; Melody! Hun er en stor trøst for meg i hverdagen min. -Og spesielt uimotståelig er hun når hun er med meg inn på badet, og ser på meg med de store, fine "dådyrøynene" sine, mens hun har hodet på skakke og rekker meg den eine labben sin for å få kos. Hun er en herlig pus med massevis av personlighet. <3

 

God morn verden!

Våkna for 2 timer siden..etter å ha fått sovet ca. 9 gode timer. -Endelig fikk jeg sove litt mere igjen! :) -Men sovna altså i 18-19 tida i går kveld, og våkna klokka 04 i natt..så døgnrytme vet jeg fortsatt ikke hva er. ;) Fikk ikke i meg middag før jeg sovna denne gangen heller, så nå har jeg ei skål med deilig nachos med ferdig laga chili con carne (knall godt på nachochips!), purre og soltørka tomat stående i ovn. :) Det er viktig å kose seg..uansett hvordan en måtte ha det. -Men tja..føler jeg meg uthvilt etter så mange timer søvn!? -Nope! Føler meg sjelden ordentlig uthvilt uansett hvor mye jeg sover... -Og sånn ellers så føler jeg meg svimmel og sliten akkurat nå, og har en del smerter..blant annet i brystet mitt og i ryggen... Det merkes veldig godt at jeg ikke har fått spist noe siden klokka 17.30 i går..for å si det sånn..og at jeg har gjort mere hær i leiligheta de siste dagene... Faktisk har jeg vært så sliten i det siste at jeg ikke har fått dusjet på 5 dager nå..så håper på å få tatt meg en god dusj i løpet av dagen. Foreløpig har jeg en krakk som jeg sitter på nå etter at lungen min ble punktert, men håper å kunne dusje mer normalt igjen snart... Ønsker alle dere som tar turen innom bloggen min en fin dag! :) -Håper at formen min kommer seg litt utover dagen..og at jeg også får sove litt mere etterhvert... -For jeg klarer nok neppe å holde meg våken helt til kvelden igjen... Dette er foresten ikke ment å være en såkalt "syteblogg"..jeg ønsker bare rett og slett og ha en plass hvor jeg kan være ærlig og oppriktig, og fullstendig meg selv..oppi alt dette.

Du, kjære menneske...
Tørr du å være deg selv?
Å følge hjertet ditt og din 
egen stemme?
I en verden hvor det ikke 
bestandig er 
så lett å bli hørt...
Hvor mennesker overkjører
hverandre i sin iver etter å
ha rett...
Tørr du å gå i mot andre?
-Og vise deg selv den
respekten som du fortjener,
ved rett og slett bare helt
enkelt å være DEG selv?

~LMR~♥

Det handler om å ikke gi opp uansett hva vi møter på hær i livet. -Livet er vanskelig..men det skal uansett leves... Jeg finner ofte masse trøst i slike fine visdomsord som dette. Ikke like enkelt bestandig å tenke sånn når utmattelsen er på sitt verste..men jeg prøver bestandig i så stor grad som jeg får det til å tenke mest mulig positivt. -Og jeg er heldigvis en sånn person..hvor smilet aldri er langt unna..uansett hva jeg opplever nesten... Det er jeg veldig glad for. Det har nok hjulpet meg mye i kampen mot denne sykdommen. Ønsker alle dere som måtte ta turen innom bloggen min..en fin dag med disse ordene. <3 Selv skal jeg prøve å finne senga mi igjen. -Så er det bare å håpe at jeg får sove...

Så fikk jeg endelig sove litt tilslutt da...

Jeg sovna endelig klokka 22.30..men våkna igjen i 04.30 tida... 6 timer med sårt tiltrengt søvn..men jeg våkna alt ennet enn uthvilt. Mer forkjøla, noe jeg er hele tiden nesten..og følte rett og slett at jeg hadde blitt influensa syk i løpet av de 6 timene som jeg hadde sovet. Stiv og støl i nakken, vondt i hodet..og generelt vondt i hele meg... Kjæresten min spurte meg hvordan jeg følte meg..og det første ordet jeg kom på var knust. -Det er ofte sånn jeg føler meg når jeg har gjort for mye..og i tilegg ikke får hvilt og sovet nok. Det er et veldig beskrivende ord. Jeg har foresten lagd meg middag nå, en sånn rask Toro/ Fjordland sak, som du bare putter i mikroen. Fikk ikke spist middag før jeg la meg, siden jeg var så innmari trøtt og sliten..så da ble det visst middag til frokost i stedet... Savner virkelig å ha en mere normal hverdag.

Da åpner jeg herved bloggen min med disse ordene...

Jeg har nesten ikke fått sovet noe i natt..1,5 time bare. -Og heller ingenting i dag. -Jeg er veldig trøtt og sliten for tiden..men kroppen min vil bare ikke slappe av, sånn at jeg kan få sovet nok..og i hvertfall ikke på rett tid av døgnet... De siste nettene har det vært sånn, jeg har sovnet veldig seint..og bare fått sovet noen få timer, før jeg har våknet igjen. Blitt liggende våken en stund, og tilslutt måttet stå opp for å spise. Kroppen min er nemlig sånn etter at jeg ble syk..at etter at jeg først har våknet..så vil den ha mat. -Og mye mat også..helst annenhver time..men det klarer jeg ikke lengre. Jeg er alt for sliten og svak på nåværende tidspunkt. Jeg må faktisk ofte mote meg opp for å i det hele tatt klare å gå de få stegene som det er til kjøleskapet mitt, for å hente meg mat... -Og det går for det meste i næringsdrikker for øyeblikket, etter at jeg også var så uheldig å havne på sykehuset med en punktert lunge... Noe som absolutt ikke har hjulpet på formen min. Før det var jeg i litt bedre form..i hvertfall såpass at jeg fint klarte å få smurt meg noen brødskiver i løpet av dagen og sånt noe... Jeg var ved veldig godt mot faktisk..i dagene før jeg først fikk bronkitt og muligens lungebetennelse..for så å bli innlagt på sykehuset med den såkalte punkterte lungen min. Det rare er det at på tross av alt dette..hvor sliten jeg enn er om dagene..så føler jeg meg også ofte ganske så sterk midt oppi alt sammen. -Men vi som har det sånn som dette er jo faktisk veldig sterke da..vi er jo nødt til å være det, for å overleve alt det som en sånn utmattelse som dette fører med seg. Vel..sånn har jeg det for tiden... Ikke så mye positivt å komme med akkurat nå..men jeg prøver som vanlig å stå litt på her hjemme uansett hvordan jeg måtte ha det. Vi har nettopp flyttet inn i ei ny leilighet, så jeg kan rett og slett ikke ta det så mye med ro som jeg egentlig trenger å gjøre, for øyeblikket. -Men etter å ha pakket litt mer ut og fått ting litt mer på plass de siste to dagene..så er jeg fryktelig sliten igjen. -Føler meg helt tappet rett og slett..så nå skal jeg bare ta det med ro et par dager framover... -Og forhåpentligvis så får jeg sovet litt bedre og mere også etterhvert.